Dønna er en stor øy og også en egen kommune som ligger en fergetur på rundt 25 minutter fra Sandnessjøen. Ferga Sigrid frakter hver dag mange biler og folk fram og tilbake. Gå til Helgelandske for å finne rutetider. Det er mye hytter på Dønna, særlig for folk fra Rana er det en populær plass. På Dønna bor det rundt 1500 mennesker, folketallet har gått ned de siste årene. Dønna har blitt forbundet med Herøy av flere bruer, så folk fra de to øykommunene kan lett besøke hverandre. Fra Herøy er det fin utsikt til De syv søstre. Høyest er Botnkrona i nord (1072 moh.), og mot sør følger Grytfoten (1019 m), Skjæringen (1037 m), Tvillingene (945 og 980 m), Kvasstinden (1010 m) og Stortinden (910 m).
Tilbake til Dønna, som består av flere øyer. Jeg tar bare for meg selve hovedøya. Bortsett fra den sørlige delen av øya Dønna er landskapet en del av strandflaten med lavt og relativt flatt og myrlendt terreng. Derimot er den sørlige delen av Dønna berglendt med enkelte bratte og nakne fjell, såsom Dønnamannen (Dønmannen) med det høyeste punkt i kommunen, 858 moh. Fra lang avstand ser Dønnamannen ut som nettopp en mann som ligger med hendene på magen.
Foruten løvskogen finnes en del plantet gran og furu. Altervatn naturreservat på nordsiden av Dønna er et meget viktig våtmarksområde for fugl. En turistattraksjon i kommunen er det 127 m høye Dønnesfjellet på nordsiden av Dønna. Herfra er det en enestående utsikt til en rekke særpregede fjellformasjoner på Helgelandskysten. Man kan se Lovund, Træna, Hestmannen, Sleneset, Tomma osv herfra. En annen turistattraksjon er fallosen. Den står på Vardehaugen ved Glein og er ca 1600 år gammel. Fallos betyr forresten det samme som fruktbarhetssymbol.
For å finne ut mer om Dønna kan du gå til Dønna kommune.
