Jeg er helt enig med en annen som i sitt leserinnlegg anbefalte folk å lese boka Norsk vegpolitikk etter 1960 av Sverre Knutsen og Knut Boge for å få et innblikk i hvorfor veiene i Norge er så dårlige som de tross alt er, selv sett i forhold til innbyggertall. Der kan man lese at en av grunnene til at Norge har så lave vegbevilgninger er Finansdepartementet, som av en eller annen grunn ser på vegbygging kun som en utgift. Ved nytteverdien av nye veger forlanger de 8 % avkastning, i motsetning til f eks Sverige som krever 3 %. Dødsfall og folk som blir skadet i trafikken bryr de seg visst ikke noe særlig om. At ikke avisene har skrevet mer om Finansdepartementets makt i samferdselssektoren skjønner ikke jeg. Boken viser helt klart at Finansdepartementet har vært og er Norges reelle Samferdselsdepartement og at lederen av Stortingets samferdselskomité i mange tilfeller har vært Norges virkelige samferdselsminister.
Nordland har fra 1960-2000 vært det fylket som har fått mest penger til veger. Sikkert naturlig, sett i forhold av at Nordland er det fylket som har mest veg. Likevel ser altså E6 gjennom Nordland ut som den gjør, med dårlig kvalitet på 70 % av E6 gjennom fylket. De siste årene har Nordlands andel av pengene bare minsket, så at E6 skal få en akseptabel standard de neste 20 årene er nok bare ønsketenkning. Østlandsområdet har fått minst når man ser på penger pr innbygger. Dette har sammenheng med at samferdselskomitéen har vært dominert av representanter fra distriktene, og delt ut pengene etter det. Først på slutten av 1990-årene fikk de delene av landet som trengte det mest (de store byene) sin rettmessige andel av vegbudsjettene. Dette har selvfølgelig Nordland lidd under, når bevilgningene totalt sett har stagnert totalt. For 20 år siden utgjorde vegbevilgningene 6 prosent av statsbudsjettet, i dag heller miserable 2,5 %. Da er det ikke rart at de fleste nye veger som bygges i dag må bompengefinansieres.
Har ikke EØS-avtalen noen lover mot dårlige veier, slik som det virker som de har for det meste annet? Store vogntog skulle rett og slett fått kjøreforbud på de delene av E6 som ikke har midtstripe engang. De som kjører litt rundt om kring, kan ikke unngå å merke at man bare møter på flere og flere vogntog og tungtransport fra år til år langs vegene. Men selve vegene blir det ikke gjort noe med. Flere plasser er ikke E6 bred nok til at to store vogntog kan møtes uten fare for å komme borti hverandre. Stamvegene burde ha fått suveren førsteprioritet, slik at de viktigste vegene med flest ulykker hadde blitt bygd ut ordentlig før man gjør noe med resten. I Nordland gjelder dette Rv80 og E6, som flere steder ser ut som en vits. Eksempler er Øvre Saltdal, Dunderlandsdalen, nord for Mosjøen og gjennom Grane kommune. Også når det gjelder gang- og sykkelveger er Norge totalt underlegne sine naboer. I 2003 hadde Danmark 11500 kilometer slike veger, Sverige hadde 31000 km, mens Norge hadde stusselige 2300 km! Dog var dette tallet for 1995 når det gjelder Norge, men det er lite som tyder på at det er bygd så veldig mye mer etter det.
Den største uretten når man ser på landet som helhet kom nok av samferdselsministrene Håkon Kyllingmark og Annemarie Lorentzen, som på 1970-tallet begravde planene om å bygge ut 785 km 4-felts motorveger rundt de største byene i landet. I stedet ble det bygd kun 2-felts motorveger klasse B. Det er disse vegene som nå er de reneste døds- og ulykkesvegene, slik som f eks E18 gjennom Vestfold og E6 gjennom Hedmark. Jeg hadde likt å se en oversikt over hvor mange liv som hadde vært spart hvis disse vegene hadde blitt bygd ordentlig ut i sin tid...
Tanker