Økonomi 2005-06 (1. okt 05, revidert 06. feb 06)

Jeg har forlengst forsont meg med tanken om at jeg ikke kommer til å ha noe særlig med penger på sparekontoen på mange mange år. Det er en villet utvikling. Ikke derav sagt at jeg ikke sparer penger. Men alle pengene jeg sparer blir spart i leiligheten og de faste 15000 man setter inn hvert år i BSU. BSU er genialt. For å sette inn 15000 kr til mye bedre renter enn man får i sparekontoen, får man 3000 kr igjen på skatten neste år!

I tillegg har jeg studielån å betale ned på. Det er ikke som en viss kamerat, som brukte subsidier til studiene sine :-) Studielånet er jo det siste lånet man skal betale ned på ifølge ekspertene (grunnet de gode betingelsene Lånekassen gir). Men jeg tror nok, at om jeg hadde fått 120000 kr mellom hendene, hadde de muligens gått med til dette. For det er litt plagsomt at hver tredje måned skal være ekstra hard med innbetalingene dit. I snart 3 år nå har jeg også hatt fastrente i Lånekassen med den særdeles ugunstige renten 6,9%! Jeg leste en artikkel i en avis for tre år siden, der en Nordea-ekspert sa at man burde binde renten på lånet da, siden renten kom til å gå opp. Rett etter at jeg hadde bundet den, kom rentenedgangen. I dag ligger den flytende renten på 2,8 %... Å binde renten har jeg kanskje tapt en 10000 kr på, men pytt-pytt, det er bare penger. Likevel er dette en av grunnene til at jeg har et visst hat til Nordea, og mener man ikke kan stole på hva folk derfra sier.

Nå skal vi kjøpe oss ny bil, og da blir enda 1000 kr å gå bort i dragsuget hver måned for hver av oss (vi må låne rundt 100000). Men det er VEL anvendte penger, siden en bil som passer oss bedre når vi får barn virkelig trengs.

Etter alle disse utgiftene, skal jo også kommunen og andre ha sitt til vann, renovasjon, strøm, forsikringer osv. Mat må man ha, og det er en post jeg nekter å spare penger på. Om jeg føler for å gå ut og spise middag en dag, så gjør vi det. Ikke at det i hverdagen blir oftere enn 2-3 ganger i måneden uansett. Snart får vi barn, og når det gjelder utgiftene knyttet til barn er jeg veldig usikker enda, vet rett og slett ikke hva som dukker opp. Det eneste jeg vet er at man må kjøpe inn mange bleier, og at barnehage blir å dukke opp som ei sviende utgift etter et år.

En ting kan jeg love, og det er at når huslånet og studielånet er nedbetalt, blir det STORFEST. Den måneden og ihvertfall neste måned, skal jeg fråtse bort ALLE pengene som er til overs de månedene...! Hvis renten holder seg som nå er det bare rundt 12 år til huslånet er nedbetalt. Det hadde vært noe, å hatt nedbetalt leilighet/hus før man blir 40! Men selvfølgelig vil man få behov for større hus etterhvert, om man f eks får mange barn. Der kommer igjen behovet for større lån. På den andre siden har vi om ca 4 år en "skjult" glede når vi har fylt opp BSU-kontoene med 100000 kr hver, som kun kan brukes til nedbetaling av lån/oppussing. Dessuten kan det jo plutselig dette ned arv eller noe. Ikke at jeg tror noe på akkurat det selv.

Jeg er heldig med at Astrid er mer bemidlet enn meg. Uten henne hadde vi aldri hatt en leilighet med de fine tingene vi har nå. Vi hadde nok hatt den samme leiligheten, for de gunstige rentene gjorde nok at vi selv nesten uten egenkapital hadde fått lån. Men ikke akkurat de tingene og løsningene vi selv ville hatt. Vi hadde heller ikke hatt råd til å kjøpe en like sikker og bra bil som vi snart får.

Penger er uansett ikke det viktigste, bare man har de tingene man trenger mest i dagliglivet. Kanskje en liten selvmotsigelse for meg å si det, siden jeg liker å ha en NY leilighet, en NY bil, og ellers de tingene jeg har lyst på. Men de typiske tingene jeg liker er moderne ting med bra kvalitet, som ikke er helt i toppsiktet når det gjelder pris. Typiske "gode kjøp"-ting. Nå har jeg dog nettopp fått meg toppmodellene av alle barbermaskinene som finnes på markedet...Men det var Astrid som ga meg det i gave. At jeg ikke har sparepenger på kontoen bryr meg ikke, det er bedre at man har nytte av pengene i det daglige liv. Så får det heller bli dårlig med penger til ting man ikke bryr seg om, slik som f eks ferier i syden/langtvekkistan.

I slutten av 2005 fikk både jeg og Astrid gave (forskudd i arv) fra farfaren til Astrid. En betydelig sum penger som for min del står i to aksjefond. Jeg kan ikke så mye om fond og sånn, men synes det er morsomt å logge seg inn og se om fondene har økt eller gått ned. Hittil har de bare gått opp da, så spørs om det er like morsomt når de går ned. I praksis kan vi jo nå slette nesten hele boliglånet, men de blir nok stående i fond ja, tørr ikke gjøre noe med det enda.

Tanker