| Tanker |
| Bodø-Mo |
Jeg har enda ikke følt noe særlig tiltrekning mot å flytte tilbake til Mo. Mye av stedet er nok litt fremmed for meg. Eksempel på det er all industrien, som ikke akkurat gjør Mo til en fin by. Går man på Meyer en hverdagsettermiddag ser man alle vgs-elevene i senteret, mens det er lite folk i 20-årene. Nå er det ikke så ille som det hevdes noen plasser, at det nesten ikke bor noen i 20-årene på Mo. Men pga det dårlige tilbudet i høyere utdanning er det naturlig at folk må flytte i den aldersgruppen. Flere kommer tross alt tilbake etter utdanningen. Så lenge arbeidsplasser ikke blir lagt ned vil folketallet holde seg sånn rimelig stabilt. I løpet av det siste året har det vært snakket om at Mo bør ta mål av seg til å bli 30000 innbyggere i 2016. Det målet regner jeg nok dessverre som helt umulig å få oppfyllt. De bør nok heller satse på å holde det stabilt, med en liten økning. Svevestøvproblemene gir Mo et dårlig rykte. Men overvinner de dem og det blir noe av utbyggingsplanene til Coop OBS, Meyer osv og TAG og Statens Innkrevingssentral fortsetter den fine utviklingen, kan de kanskje snakke om 26000. Akkurat nå ser det ut som det kan bli problemer å holde det over 25000, men tipper det bare er en tilfeldig nedgang akkurat i år.
Det hersker en viss usikkerhet rundt framtiden til industrien på Mo. Det er klart at om en bedrift der må legge ned med f eks 150 ansatte, så er det ikke bare de 150 det går ut over. Flere underbedrifter vil da også måtte si opp mange ansatte. De fleste er vel enig i at Mo hadde vært en mye bedre og finere plass uten all industrien som er der. Men uten industrien ville innbyggertallet ikke vært oppe i over 25000. Kanskje jeg hadde vokst opp på f eks Sørlandet eller andre landsdeler da, det hadde jo ikke vært noe bra. Etter den store omstillingen på 80-tallet er arbeidsmarkedet på Mo blitt mer variert. Eksempler på det er store arbeidsplasser som Nasjonalbiblioteket (200), Statens Innkrevingssentral (300+) og TAG Systems. Statens Innkrevingssentral kan jo bare bli større. Jo større de blir, jo mer penger får de krevd inn til staten...
De siste månedene har det vært skrevet mye om svevestøvmålingene på Mo. Noen dager har svevestøvet vært målt like høyt (og høyere) som i de største byene i landet. Det er klart dette er dårlig Ranareklame, og enda et minus ved å ha industri så tett opp imot en by. Selv om de ikke har funnet noen som har skyld i svevestøvet, er det liten tvil om at svaret ligger innenfor Mo Industripark...De siste målingene viser at det tidvis har vært skyhøyt nivå av svevestøv. Det er klart at om dette fortsetter uten at noen i industrien tar på seg ansvaret og får fikset det, bør rett og slett alle tungindustribedrifter inne i Industriparken få stoppordre fram til synderen/synderne er funnet. Rana har ikke råd til all den dårlige reklamen. I avisa har det naturlig nok blitt vinklet på småbarnsforeldre som har lyst å flytte bort ifra Rana pga støvet. At et firma samtidig har børstet støvet av planene om å bygge et nytt forbrenningsanlegg i Industriparken har selvfølgelig blitt møtt med mye motstand. Forbrenningsanlegget kan være så moderne og lite forurensende det bare vil (det er det sikkert og). Men å bygge det så nært sentrum slik situasjonen med svevestøvet er nå, vil bare ytterligere gi Mo et rykte av å være en forurenset by. Derfor bør nok byggingen av dette avslås, selv om 20 arbeidsplasser alltid er fint å ta med seg. Mo trenger heller flere ikke-forurensende arbeidsplasser. Hvor mange ville det egentlig bodd på Mo om alle de store tungindustribedriftene hadde blitt nedlagt? Et interessant spørsmål egentlig, som kan være grunnlag for en egen liten artikkel...Dette er et spørsmål som er tabu å stille på Mo, siden bedriftene har så mange og genererer så mange arbeidsplasser. Omstillingsmidler ville nok hjulpet litt på, men ikke altfor mye. Å gjøre rent grunnen i hele Industriparken ville nok kostet flere milliarder bare det.
Jeg husker en ettermiddag høsten 2003. Astrid hadde et vikariat og hadde søkt på en fast jobb på en annen arbeidsplass. Jeg var litt sliten, så jeg lå og slappet av i senga. Astrid kom hjem fra jobb (hun jobbet iblant til kvelden). Da sa hun at hun hadde fått jobben hun hadde søkt på. Det var en lettelse for meg, da visste jeg at vi kunne fortsette å bo i Bodø. Når man har bodd et par år en plass og akkurat begynner å komme inn i plassen og bli kjent med folk, er det ekstra kjedelig å skulle flytte når man har nådd den fasen. Vi hadde jo pratet om og sett at det ble ledig en jobb på Mo den høsten som sannsynligvis ville ha passet Astrid bra. Siden Nasjonalbiblioteket ligger der ville muligens ikke jeg hatt noe problem med å finne noe heller, selv om det sikkert hadde tatt en stund å få noe fast. Om jeg hadde bestemt meg for det hadde vi altså vært Moværinger. Men jeg var ikke helt innstilt på å bli det da.
Det er veldig fint å komme hjem til Mo iblant. Om man bodde fast på Mo ville man jo ikke overnattet på Hammeren når man var der, men da heller dratt hjem til sin egen bolig. Så på en måte kommer man nærmere på hverandre når man først er hjemme.
Flyplass er et emne som Bodø naturligvis er totalt overlegen Mo. Til Mo må man fly svinedyre Widerøe, og da man kommer dit er det ikke sikkert man får landet (eller dratt) fordi flyet ikke klarte å lande pga tåke. Denne uken så jeg annonse i avisen, flybilletter Bodø-Helgeland fra 518 kroner (de billigste) en vei! Altså over 1000 kroner pr person fram og tilbake! Det er klart at fly da helt mister konkurranseevnen i forhold til tog og bil. Da tenker jeg ikke på de som får reisen betalt av arbeidsgiver eller lignende, de tar sikkert fly likevel. Helgelandssykehuset har ikke akkurat lave reisebudsjett, for å si det slik. Flyplassen i Bodø er sjeldent stengt, og man kommer seg enkelt og relativt billig (om man kjøper billetter tidlig) til f eks Oslo. Norwegian planlegger visstnok å starte direkterute til London fra 2007.
Restauranter og uteplasser kan man vel heller ikke akkurat si at Mo har flust av. Et par ordentlige restauranter og puber, utenom Nord-Norges største uteplass (Ramona) har de der. Selv mener jeg Bodø i forhold til størrelsen har et bra utvalg av slike plasser. Høgskoleutdanning er det lite av på Mo (sykepl eier, litt økonomi og it i regi av andre Høgskoler er vel det eneste). Utenom dette er det ikke så store forskjeller mellom Bodø og Mo.
Været er nok i gjennomsnitt over et år litt bedre på Mo. Siden Mo ligger inne i landet er det noen gradere varmere om sommeren, og kaldere om vinteren. Bodø vil nok aldri kunne oppnå over 30 grader om sommeren, slik som Mo gjør noen dager stort sett hvert år, mens det aldri blir over minus 10 grader i Bodø om vinteren. Mo er en plass hvor man selv i et stadig varmere klima er garantert snø om vinteren (mellom jul og påske). Bodø er kjent for vinden sin, men vi som har bodd der en stund merker ikke så mye til den. Vinden er egentlig bare en garanti for frisk ferskluft. Med de svevestøvmålingene som har vært i høst kunne Mo trengt litt ordentlig Bodøvind for å blåse unna støvet.
Et minus med Bodø er jo det militæret nærværet, med Bodø Hovedflystasjon og Bodin Leir. Om Bodø hadde mistet noen soldater (og med det noen militærarbeidsplasser) hadde det ikke akkurat vært de mest verdifulle arbeidsplassene som hadde forsvunnet. Men selvfølgelig er de militære arbeidsplassene viktige for byen. Det er ikke uten grunn at et av Bodøs kallenavn er Flybyen. Halve Bodøhalvøya sitt areal ligger innen flyplassen og hovedflystasjonen. Sikkert flere av de fineste tomtene. Men flyplassen er alt for viktig for Bodø og Nordland til at man bør tenke på det. Ellers legges det stadig ned industriarbeidsplasser i Bodø. Meieriet, Nordlandsbryggeriet og Gilde (skal snart legges ned) er alle eksempler på industriarbeidsplasser som har blitt lagt ned. I erstatning for disse kommer det i hovedsak dataarbeidsplasser, sykehjemsarbeidsplasser, undervisningsarbeidsplasser og merkantile arbeidsplasser. Såkalte framtidsarbeidsplasser som alle vil ha til sin kommune. De gamle anleggene til meieriet, Nordlandsbryggeriet og Gilde blir sikkert erstattet med nye boligblokker i framtiden. Kommunen har et mål om å skape 350 nye arbeidsplasser hvert eneste år i Bodø, og det har de også klart de siste årene (ifølge seg selv). Det er klart at om de fortsetter å holde det målet, vil folketallet fortsette å øke i minst samme tempo som de siste årene (rundt 500 i året).
Mo har vært preget av en nesten total byggetørke de siste årene. Det er naturligvis også et minus om man liker å bo en plass hvor det hender noe. Jeg som stort sett liker helt nytt, hadde hatt problemer med å finne noe å kjøpe de forrige årene. I det siste ser det ut som byggingen på Mo er på en solid opptur. De ulike prosjektene som har blitt lagt ut har blitt utsolgt nesten med en gang. I Rana Blad har de en artikkel om at det planlegges igangsetting av 160 boliger på Mo neste år. Det er sikkert mer enn det har blitt bygd totalt de siste ti årene. Folk som har bodd i Oslo, Tromsø, Bodø eller andre byer med høye priser, og nå skal flytte til Mo må jo gni seg i hendene over hvor billig boligene enda er på Mo. F eks nye rekkehus som skal bygges i Åga, til under 2 millioner! Man får et veldig bra brukt hus til 2 millioner i boligmarkedet på Mo.
Naturen rundt Mo er selvfølgelig veldig bra og allsidig. Men om man skal sammenligne naturen rundt Mo og Bodø, hvilken plass har da finest natur? Det kommer vel egentlig helt an på hvem som ser. Det man ser helt bynært fra selve byen, og rammen rundt sentrum, da synes jeg nok Bodø vinner rimelig klart. Havet med øyer utenfor, Børtindene og Sandhornet, Lofoveggen langt uti der. Bodømarka må man heller ikke glemme med alle dens lysløyper og turstier. Men ser man på naturen i en omgangskrets på en times kjøring, vinner Mo. Da kan man velge blant både kysten, fjelltopper og isbreer for å nevne noe.
Siden Oslo ikke er noe aktuelt med barn, har jeg bare konsentrert meg om Bodø og Mo her. Framtiden vil vise om jeg noengang får lyst til å flytte noen andre plasser enn her vi bor nå. Som de som har lest det her da skjønner er andre plasser begrenset til Mo. Men man vet aldri, alle mennesker forandrer meninger kontinuerlig.
Desember 2006