Tirsdag 30. oktober
Turen vår startet noen minutter over midnatt natten til tirsdag. Pappa kjørte meg og Torkel til togstasjonen, mens Erling ble kjørt av Daniel (og kom fram i siste minutt i vanlig Erlingstil). Vi møtte opp på togstasjonen på Mo og tok natt-toget til Værnes. På toget ble turens første øl tatt i restaurantvognen med et lite kortslag til. Flyet fra Værnes til London ble en og en halv time forsinket. Vi møtte på noen jenter fra Mo som ble med på noen kortslag i ventetiden. Vel framme på Stansted ble engelske pund kjøpt inn, Erling hjalp jentene fra Mo med å finne rett tog videre, før vi tok tog inn til London. Forøvrig mitt første besøk i England på 11 år, det første noensinne for Torkel mens Erling minst er der en gang i året. Etter enda et bytte på tbanen kom vi fram til Waterloo stasjon, der toget videre til Weymouth gikk i 16-tiden. Framme i Weymouth fant vi hotellet vårt (Prince Regent) og sjekket inn. Et hotell i gammeldags stil med et svært trippelrom. Kvelden gikk med til utskjekking av Weymouth, en koselig kystby som om sommeren er en badeby. Middagen ble inntatt på en restaurant som het Enzo.

Onsdag 31. oktober
Jeg og Erling gikk ned og spiste engelsk frokost på morgenen, mens Torkel holdt senga litt lenger. På formiddagen gikk vi litt rundt i Weymouth, langs sjøen og i gågata. En koselig by. På togturen mot Portsmouth hoppet vi av i Bournemouth og gikk og sjekket ut stranden og litt av byen. Etter et par timer tok vi toget videre til Portsmouth. Der fant vi oss raskt et billig bed and breakfast like ved togstasjonen (Lady Hamilton). Rett over veien faktisk. Vi gikk og skulle se på noen av de kjente skipene i havnen i Portsmouth, bl a HMS Victory. Da vi kom dit var det et stort politioppbud der. Det viste seg at Prins Harry ankom HMS Victory akkurat da. Selv om det ikke var noen stor opplevelse å se bare han, var det morsomt å se styret med alle paparazziene og folkene som ventet på han. Etterpå spiste vi en nydelig pizza i Gunwharf Quays på Zizzi (pizza misto carne), før vi satte kursen mot Fratton Park. Der så vi turens første kamp, Portsmouth mot Blackburn. Vi hadde fine seter midt blant hjemmefansen like ved John Westwood (Pompey's biggest fan!). Forøvrig den eneste stadion hvor vaktene forbød oss å filme med videokamera! Akkurat der bør klubben endre policy. På kvelden gikk vi oss en tur i sentrum av byen. Mange folk i Halloweenkostymer!

Torsdag 1. november
På formiddagen ble det litt handling på Gunwharf Quays, en koselig handleplass. Dessverre ble det ikke tid til å dra opp i Spinnaker Tower. I 12-tiden tok vi toget inn til London, hvor vi byttet stasjon og tok toget videre til Norwich. Jeg og Torkel tok taxi inn til sentrum for å spørre turistkontoret om tips til hotell. De stengte imidlertid rett etter vi kom, så vi gikk heller og tok oss en øl. Erling fant oss et billig hotell (Hotel Belmonte) som vi sjekket inn på. Jeg hadde tilfeldigvis funnet ut at Ash hadde konsert i Norwich denne kvelden, så vi tok taxi dit hvor konserten skulle være, på UEA (University of East Anglia). Det ble noen øl før konserten startet på Torkel og meg. Oppvarmingsband var forøvrig The Dead 60s. Da konserten startet banet jeg meg vei fram til de fire fremste rekkene, hvor jeg ble resten av konserten og hoppet opp og ned og ble presset alle veier. Etter konserten var jeg totalt gjennomvåt. Genseren tørket forøvrig ikke før etter tre dager. Ash er et av de få bandene jeg drar på konsert med, og når jeg gjør det er jeg med i press-sonen. Vi tok buss ned til sentrum. Der sjekket vi ut nattklubben som lå i samme bygg som vi bodde (Sonic). Dette ble med andre ord den kvelden på turen med mest drikke, noe særlig Torkel merket. Til nattmat ble det en kebab rett over gaten for der vi bodde. En stor del av Torkel sin havnet på gulvet, til Erlings bekymring. Men han ble ikke kastet ut.

Fredag 2. november
Kontinental frokost, som vi fikk på dette hotellet, er definitivt ikke en ordentlig frokost. Noen toastede loffskiver med kun søte pålegg fra små bokser er ikke akkurat så mettende. De kunne ihvertfall hatt noen kjøttpåleggskiver. Men det var helt likt på de andre kontinentale frokostene vi skulle komme til å oppleve. Utpå formiddagen gikk jeg og Erling til sentrum. Først besøkte vi The Forum, et moderne bygg hvor turistkontoret og biblioteket lå. Deretter gikk vi rundt i byen og så oss om. Vi satt bl a litt på torget og så på folkelivet. Deretter startet handlingen, både jeg og Erling gikk innom diverse butikker i Norwich. Torkel kom senere. Jeg fant meg klær og et par nye kvalitetssko. Selv om det egentlig kun var Ecco eller Merrell som var aktuelle, kjøpte jeg meg et par Clarks-sko som virket veldig gode. Totalt gikk det nok med minst £300 denne dagen. I Norwich var det også et svært kjøpesenter som heter Chapelfield. Denne kvelden ble litt roligere etter mye gåing på dagen. Jeg og Erling gikk en liten tur på en pub, hvor vi kom i prat med noen folk. Alle puber stenger forøvrig tidlig i England, allerede kl 24. Denne natten var det dårlige soveforhold, med nattklubben og masse bråk nede.

Lørdag 3. november
Vi tok 8-toget til London. Framme i London ble jeg med Torkel til Emirates Stadium, hvor Arsenal skulle møte Manchester United til tidligkamp. Vi gikk rundt stadion og så etter svartebørshaier som hadde en billett å selge til Torkel. Det var umulig å få tak i billett til denne kampen på forhånd. Det gikk en stund, men etterhvert kom vi i prat med en kar som hadde billetter til salgs. Billetten kostet Torkel £400 (4500 norske kroner), men da fikk han ihvertfall sitte blant Unitedfansen. Jeg beveget meg vestover i London med tbanen til White City. Derfra gikk jeg til Loftus Road og hentet billetten min som jeg hadde bestilt på forhånd. Jeg fikk meg også en tur innom klubbshoppen og handlet noen ting. Deretter gikk jeg til Uxbridge Road og til puben The Green, hvor bare QPR-fans kommer inn. Nærmere kampstart tok jeg en øl på The Springbok, som er den puben som ligger nærmest stadion. Det var fint å være på Loftus Road igjen, nesten 12 år siden sist. QPR slo Hull 2-0 etter to fine mål. Jeg satt på South Africa Road. Synd at bare sesongkortholdere får billett til The Loft, hvor de mest innbarkede supporterne bruker å sitte. Torkel hadde fått med seg 2. omgangen av QPR-kampen, så vi dro til en pub etter kampen med Jo (en norsk QPRfan jeg møtte på). Vi spiste middag med Jo på Bella Italia før vi dro til Liverpool Street (togstasjon) og tok toget til Norwich. I Norwich så sjekket vi inn på det nye hotellet vårt, Premier Inn Nelson. Vi ville ha et hotell med bedre kvalitet, og dette var nesten helt nytt og hadde det meste. De hadde dog ikke trippelrom, så vi måtte ha to rom.

Søndag 4. november
Etter en god og lang natts søvn for første gang på flere dager (vi sto ikke opp før opp mot 11!), var vi i 11.30-tiden klare for å gå bort til Carrow Road. Erling sjekket infrastrukturen rundt stadion og hentet billettene, som vanlig var registrert på Mr Erling. Det ble en morsom og bra kamp med god stemning. Et ekte lokaloppgjør mellom Norwich og Ipswich som endte 2-2. Vi satt på gode plasser øverst til høyre mot Ipswichfansen, kun politiet sto imellom. Selv holdte vi selvfølgelig med Norwich. Etter kampen gikk vi mer i sentrum av Norwich. Vi besøkte Norwich Castle og Norwich Cathedral. Inni borgen er det både museum og galleri, som vi gikk en tur igjennom. Katedralen sitt tårn er det nest høyeste i England, kun slått av Salisbury. Vi gikk inn i katedralen en tur. Jeg og Torkel spiste biff på hotellrestauranten utpå kvelden. Deretter ble det et lite kortslag før vi tok kvelden.

Mandag 5. november
Jeg var og fikk meg en solid engelsk frokost før togturen. Erling og Torkel tok seg en Upper Crust. Togturen fra Norwich til Manchester tok 4,5 timer (uten togbytte). I Manchester så sjekket vi inn på hotellet (Jurys Inn), et bra hotell som også var det dyreste på turen vår (£133 for et rom). Jeg og Torkel gikk og spiste på McDonald's for første gang på turen. Utpå ettermiddagen tok vi bussen til City of Manchester Stadium (Erling sjekk linken for å se spennende infrastrukturnyheter angående stadion). Det var et ødeland rundt stadion med lite ting, men selve stadion var veldig imponerende. Dog ble kampen veldig dårlig med dårlig stemning, Manchester City slo Sunderland 1-0. På kvelden ble det et kortslag på hotellbaren. Erling og Torkel tok seg en tomannsamerikaner etter at jeg ga meg, som visstnok var veldig spennende.

Tirsdag 6. november
Utpå morgenen tok vi toget til Glasgow. Britrail-kort er virkelig genialt! For et 8-dagers kort betalte vi 1600 kroner. Om man kjøper togbillettene i England uten slikt kort er det svindyrt. En annen sak er også at mange konduktører rett og slett ikke helt vet hva slike kort er og bare ser på de og går videre uten å sjekke at dagens dato er skrevet inn. Noe som betyr at kortene kan gjelde i flere dager enn 8...(selv skrev jeg bare på for fire av dagene, mens jeg tok tog åtte dager). Slikt kort kjøper man her. Det var en fin togtur til Glasgow gjennom Lake District. Hotellet lå ikke langt unna togstasjonen. Euro Hostel het det, og vi betalte bare 600 kr for et tremannsrom. Daniel og Mats kom til England denne dagen, de overnattet på samme hotell. Utpå ettermiddagen (etter en god pizzamiddag på Bella Italia) gikk vi alle sammen til Celtic Park, hvor Celtic møtte Besiktas i Champions League. Det var suveren stemning på kampen, iblant ristet nesten stadion. Stort når alle reiste seg og hevet skjerfene og sang "You'll Never Walk Alone". Celtic vant kampen 1-0. På kvelden ble det en gåtur i sentrum av Glasgow pluss et besøk på hotellets pub/uteplass.

Onsdag 7. november
Turens travleste dag! Etter å ha spist en heller dårlig kontinental frokost måtte vi gå fort for å rekke toget til Manchester. Framme i Manchester hadde vi noen timer til overs, som jeg og Torkel bl a brukte på å gå og spise kinesisk buffet. Grei mat, men Torkel ble litt dårlig av den. Deretter gikk vi til Britannia Hotel der Daniel og Mats hadde rom og der Daniel fikk utdelt billettene til kampen. Etterhvert tok vi Metroen til Old Trafford. Det ble en ok kamp hvor Manchester United slo Dynamo Kiev 4-0. Langt unna stemningen på Celtic Park selvfølgelig, men ok likevel. Etter kampen kom vi oss etterhvert på en Metro til sentrum. Det siste toget til Liverpool (bare dyre hotellrom i Manchester denne kvelden) gikk 23:07. Toget var imidlertid byttet ut med busser, som ble smekkfulle pga en konsert (Stereophonics eller noe) som nettopp var ferdig i Manchester. En halvtime forsinket kom vi oss fram til Liverpool der vi rimelig greit fant fram til Adelphi hotell. Forøvrig et hotell som var med i en "Fly on the wall" dokumentarserie som gikk på tv (i Norge også) for noen år siden. Der møtte vi Tom, som hadde kommet til England dagen før. Etter innsjekkingen ble det litt nattlig fastfood før vi endelig kom oss slitne i seng.

Torsdag 8. november
Den andre dagen på turen vi fikk sove litt lenger (helt til klokken hadde passert 10). Frokosten/lunchen ble inntatt på en koselig pub i sentrum av Liverpool. Jeg spiste lasagne, Torkel og Tom engelsk frokost mens Erling holdt seg til baguetter. Vi ruslet litt i sentrum av Liverpool og ned mot Mersey i havneområdet, hvor det er stor byggevirksomhet. Videre gikk vi gjennom chinatown og til Liverpool Cathedral. Et interessant bygg i gotisk stil. Vi hadde dog ikke tid til å ta turen opp på toppen og se på utsikten siden vi skulle rekke et tog. Vi var framme i London i 16-tiden. Erling og Tom dro på konsert mens jeg og Torkel dro en tur rundt i Bayswater og en snartur i sentrum og så. Vi var innom diverse puber. Også i London stenger pubene imidlertid utrolig tidlig (noen allerede kl 23!). Til og med midt i turiststrøket. På den siste puben hilste vi på et par fra Haugesund (Jarle og Helle) som var på sin første Englandstur. Både jeg og Torkel kom oss på hotellrommet utpå natten selv om jeg brukte litt tid på å finne fram. Hotellet var forøvrig helt greit, Princess Square. Til den kontinentale frokosten neste morgen hadde de til og med noen osteskiver!

Fredag 9. november
Denne dagen var jeg alene i London (de andre dro nordover til Newcastle). Jeg lot bagasjen være igjen på hotellet og dro på tur rundt i London. Jeg gikk gjennom Hyde Park et stykke. På hjørnet av Hyde Park hoppet jeg på en turistbuss med guide, og satt på der under åpen himmel i andreetasjen i rundt to timer på en fin rundtur. Jeg hoppet av i nærheten av agurken (The Gherkin eller The Swiss Re Tower) og dro og så på det bygget, har alltid syntes det er fint. Selv om det er bare 40 etasjer er det London's sjette høyeste bygning, noe som forteller at London ikke akkurat er en høyskraperby. I business-strøket der tok jeg meg en currylunch, før turen gikk videre til sentrum. Etter en stund der dro jeg til hotellet og hentet bagasjen min før turen gikk til London Street Station og videre på flytoget til Stansted. Der sjekket jeg inn på Radisson SAS, turens suverent beste hotell. De har til og med et vintårn i glass der. Når det er noen på restauranten eller puben som bestiller vin flyger en av de kvinnelige "englene" opp og henter vinflasken. Etter at jeg hadde installert meg på rommet gikk jeg ned i hotellets svømmehall og svømte litt og prøvde ut dampbadstuen og saunaen. Deilig å slappe av litt. På kvelden spiste jeg meg en god middag på et av hotellets restauranter.

Lørdag 10. november
Jeg sto opp 5:45 og tok meg en dusj. Gikk ned i resepsjonen og skrev ut et prospekt som lesestoff til flyturen. Enda et pluss at hotellet hadde gratis utskrifter. Deretter tok jeg meg en dusj før jeg sjekket ut og gikk til flyplassen og sjekket inn på flyet. Det ble selvfølgelig en tur i taxfree. I Oslo tok jeg flybussen til Galleri Oslo der Eivind hentet meg. Det var fint å se Astrid og Sigurd igjen, etter 12 dager borte.